Studenttilværelsen i korona-tiden

I mitt første blogginnlegg vil jeg fortelle litt om hvordan jeg har opplevd å være student under en pandemi. Jeg kan starte med å fortelle at det har vært svært krevende, jeg har lært masse og jeg har dessverre gått glipp av en del.

Pandemien har vart en stund nå, helt siden før jeg startet på bachelorgraden min. Det har påvirket både meg, og andre studenter på flere punkter, både på godt og vondt. Det har påvirket det sosiale, arbeidslivet, og læremiljøet. Jeg startet på Høyskolen Kristiania høsten 2020, og jeg rakk totalt å ha hele 7 fysiske skoletimer før alt ble digitalt, noe som var en stor endring. Alt var snudd på hodet.

Perioden jeg startet studiene mine på Høyskolen Kristiania, var også perioden jeg flyttet til hovedstaden. Jeg var klar for å oppleve nye ting, møte klassekamerater og få nye venner, men det ble ikke helt som forventet. Jeg skaffet meg leilighet, ikke en særlig romslig en, men jeg tenkte at det ville gå fint siden jeg ville være mye på farta. Etter en liten stund i Oslo ble alt stengt ned, det ble munnbindpåbud, sjenkestopp og en ny digital skolehverdag. Skolehverdagen ble helt snudd på hodet, fra å være fysisk tilstede på skolen med klassekamerater, kule prosjekter og gruppeoppgaver, til å stirre på en dataskjerm og lytte på foreleseren over Zoom. Alle eksamenene mine har vært digitale, det vil si at en eksamen på skolen er ikke noe jeg har opplevd, og det har rett og slett blitt en liten frykt for å en fysisk eksamen i senere tid også.

Gnisten av å lære rett og slett falmet litt for min del, sikkert for mange andre studenter og. Det å stirre på skjermen, se på en PowerPoint og bare lytte oppleves litt “tamt”. Det er også noen gode sider med digital undervisning, f. eks. har alle forelesninger blitt tatt opp, noe som er veldig kjekt når man ikke har mulighet til å møte opp. da kan man rett og slett bare se den senere, noe som er en lettelse hvis noe står i veien for oppmøtet.

Arbeid har også vært en stort problem for studenter. Jeg gikk uten jobb i et helt år før jeg fikk en heldig mulighet der jeg jobber nå, på Norsk Teknisk Museum. I hele det året fikk jeg heldigvis mye hjelp av foreldrene mine økonomisk, for vi skjønte raskt at stipendet ikke var tilstrekkelig i den dyre hovedstaden vår, når nesten hele stipendet gikk til husleie.

Jeg har lært en del under pandemien, og ikke kun faglige ting, men mest av alt er å sette pris på relasjoner og alt det sosiale igjennom hverdagen. Jeg opplever selskaper og møte med venner og familie mye mer givende, og jeg ser viktigheten til å konversere, se og passe på hverandre.

-Elias Ottem